Åpent møte i Bergen 11. september med Ole Didrik

Vi inviterer alle bergensere til stort møte om

Blærekreft, sykdommen ingen snakker om

onsdag 11. september kl. 18.30.

Sted: Lærings- og mestringssenteret, Ulriksdal 2, 4. etasje

Foreløpig program:

Thomas Davidsson

Blærekreftforsker Ranveig Røtterud: Blærekreft, historien om en snuoperasjon

Urolog Thomas Davidsson:
Blærekreft fra legens perspektiv

Pause

Professor Ole Didrik Lærum: BIOBANK
Biologisk forskning på blærekreft

Stipendiat Jorunn Litlekalsøy:
På skattejakt i biobanken: Forskning på blærekreft fra vevskultur og biobanker.

Hjertelig velkommen!

Lærings- og meistringssenteret, Poliklinikk for overvekt og RVTS-vest ligg her i dette bygget som er mellom Haukeland og Haraldsplass. Adresse: Ulriksdal 2

Lærings- og meistringssenteret, Poliklinikk for overvekt og RVTS-vest ligg her i dette bygget som er mellom Haukeland og Haraldsplass.
Adresse: Ulriksdal 2

Advertisements
Publisert i Om sykdommen, Uncategorized | Merket med ,

Uformelt treff på Romerike lørdag 24. august 2013

Godt Beite, HvamBlærekreftforeningen inviterer til uformelt treff for alle blærekreftberørte på

Godt Beite, kafeen i gårdsbutikken på Hvam VGS i Nes

lørdag 24. aug. kl. 12

Vi ønsker å bygge opp et robust og trivelig lokallag i Akershus og ønsker alle som er berørt av blærekreft på noen måte, hjertelig velkommen. Vi har det fantastisk hyggelig sammen, diagnosen til tross, og vi ønsker kontakt med flere. Det er høyt under taket og romslige forhold hos oss, vi kommer som vi er og det håper vi at du gjør også.

Dersom det ikke passer med dagen, så ta kontakt på tlf. 97512202 så kan vi slå av en liten prat og bli litt kjent, iallfall.

Blærekreftforeningen jobber for

–    å støtte den enkelte pasient bl.a. gjennom informasjon, veiledning og kontakt med andre i tilsvarende situasjon

–    å utvide kjennskapen til blærekreft og blærepolypper og forbedre kommunikasjonen mellom pasient og behandler

–    å medvirke til å gi den enkelte pasient større trygghet i behandlingsforløpet

–    å avholde erfaringsutvekslingsmøter (likemannstreff) og informasjonsmøter rundt omkring i landet

–    å opprette regionale eller lokale avdelinger rundt omkring i landet

–    å følge forskningen omkring nye behandlingsmetoder for blærekreft og blærepolypper

–    å støtte opp om forskning på blærekreft og blærepolypper

Er det noe vi kan hjelpe deg med, eller har du erfaringer og kunnskap som kan komme andre blærekreftberørte til nytte? Ta kontakt!

Publisert i Om å takle situasjonen, Uncategorized | Merket med

Advarsel

En venn av meg, nyrekreftpasient under behandling med cellegift, la nylig ut dette på Facebook, til skrekk og advarsel for andre kreftpasienter:

Annen fareTilbragte en hel dag på Ullevål for undersøkelser som resulterte i blodoverføring i dag. Hadde en blodprosent på 8,5. Kreatinin var på 205 for 14 dager siden så faren for å bli lagt inn var stor, men heldigvis, dagens blodprøve viste kreatinin på 185, altså på vei ned. Hadde søkt litt på nett tidligere denne uka ang. nyresvikt.

Fant ut at spesielt proteintilskudd ikke var av det gode. Snakket med en kreftlege som jeg har hatt en del ganger, og når jeg nevnte at jeg hadde tatt mye proteintilskudd så ble han ganske lettet. «Da tror jeg at vi har funnet kilden til dine nyreproblemer» sa han, og jeg forklarte at jeg prøvde å gå opp i vekt så jeg brukte dette i tillegg til en del annet.

Han nevnte at alle som tar ekstra kosttilskudd bør lage en liste til kreftlegen så de kan se hva man tar i tilfelle noe går ut av kontroll. «Da hadde vi (kreftlegene) kunne funnet mange årsaker mye fortere, istedenfor å bruke mye tid og ressurser på å lete etter et svar. Nå har du vært uten behandling en stund nettopp på grunn av sviktende nyrefunksjon, noe du hadde sluppet hvis vi visste dette på forhånd.»

Greit å vite før det er for sent. Hvis jeg ikke hadde fortalt dette og min kreatinin hadde fortsatt å øke hadde de kanskje måtte avslutte all behandling pga. nyresvikt. Hva da…..?

 

Til informasjon: Nedbryting av proteiner i kroppen produserer nitrogenforbindelser (urea) som skal skilles ut gjennom urinen. Nyrene har ingen problemer med å takle normale mengder urea fra proteinet i en biff eller to og et par speilegg. Men blir det veldig mye mer så blir nyre-vevet skadet og det kan utvikle seg nyresvikt. I verste fall. Med betydelige mengder proteintilskudd kan det bli for mye av det gode. Følg anvisninger fra lege eller på pakningen. En god biff kan man derimot knapt få for mye av, så lenge det er plass i magen. Bon apetit!

Urea er forresten det samme som urinstoff, om du skulle lure.

Publisert i Generelt om kreft, Om behandlingen, Uncategorized | Merket med ,

Quinoa

I dag henger vi oss på  de nyeste mat-trendene. Artikkelen sto i Aftenposten i mai i år og med god grunn, siden FN har erklært 2013 som det internasjonale quinoa-året.

QuinoaQuinoa er en plante som kommer fra Andesfjellene. Jeg synes den ligner litt på høymole, det vi i mitt distrikt kaller bikkjesyre. Det er frøene som spises. Den tåler det meste når det gjelder dyrkingsforhold, frøene er visstnok like proteinrike som biff, og fettet som er i dem er av det sunne slaget. Ifølge Wikipedia regner Verdens helseorganisasjon (WHO)aminosyresammensetningen i disse frøene som fullgod med proteinene i melk. Det skal være rikelig med mineraler i planta og den er gluten-fri, men kan likevel brukes i brødbakst.

frukt.no, nettsiden til Opplysningskontoret for frukt og grønt, ligger det to salatoppskrifter med quinoa, og i avisartikkelen ligger det  en med quinoa som tilbehør til torsk. I VGs matspalte Godt kan du finne oppskrift på quinoa-pannekaker.

Det er ingen grunn til å tro at quinoa kan gjøre deg frisk av kreft, men hvis du er matlei etter kreftbehandling er quinoa kanskje noe du kan prøve? Både fordi det er en avveksling og fordi det er sunt. Man får gjerne et anstrengt forhold til den vanlige kosten når man har gått på kvalmefremkallende cellegift eller annen behandling, og da må man finne på noe annet å spise.

Det er vanskelig å tenke seg at noe som helst av det du spiser regelrett kan kurere kreft eller drepe kreftceller, siden metabolismen og næringsopptaket i disse cellene er nøyaktig likt det som skjer i friske celler. Og sulter du ut kreftcellene, sulter du også ut de friske cellene dine. På den annen side; dersom kroppen din mangler noen næringsstoffer er det kanskje først og fremst de friske cellene som lider, siden kreftcellene ofte er litt mindre nøye på ting og tar det de får. Så spis variert og sunt, og få i deg sånn høvelig mengde fiber og plantekost til at tarmen fungerer så godt som den kan.

Når det gjelder å forebygge kreft gjelder det nok enda mer at det er lurt å sørge for at kroppen har det den trenger av byggematerialer. Celler som blir utviklet i et miljø som mangler visse næringsstoffer har jo «lært» seg å leve uten disse, og da er det antagelig feilrettingsmekanismene (som reparerer DNA-skader) og andre sofistikerte egenskaper som lider først. De helt basale evnene, som formering (altså celledeling) og bevegelse (muligheten til å spre seg til andre deler av kroppen) kan nok godt finne på å være i funksjon likevel. Og hva har man da? Gjett…

Bare husk på en ting: uansett hvor sunt du lever, uansett hvilke seremonier eller besvergelser du gjør, du har aldri noen garanti mot å utvikle kreft. Gjør det som er lurt så blir sjansen mindre, men den blir aldri null. Kontakt lege innen noen dager dersom noe uvanlig oppstår i kroppen din. Det er du som kjenner den best.

PS: Er du ordentlig, skikkelig matlei etter kreftbehandling så gi totalt blanke i alle kostråd. Da gjelder det å få i seg HVA SOM HELST, skrapmat eller supermat eller whatever (unntatt direkte giftige ting), bare det er en smule energi i det. Så vil nesten alltid ting bedre seg etter hvert. Lykke til.

Publisert i Om resten av tilværelsen, Uncategorized | Merket med

Naturlig forekommende nanopartikler fra sopp har potensiale for kreftbehandling

Visste du at nanopartikler ikke bare produseres i avanserte fabrikker og laboratorier, men forekommer både hist og her i naturen? Et lite klipp fra Bioforsk: Naturlige nanopartikler kan være ørsmå krystaller av salt som dannes av sjøsprøyt, det kan være røyk fra skogbranner og vulkaner, eller leirpartikler og kolloider i jord og vann, men det kan også være f.eks. proteinmolekyler i melk.

Naturlig forekommende nanopartikler har trukket til seg betydelige interesse fra vitenskapelige miljøer, på grunn av sine unike egenskaper og lovende biokompatibilitet. Gitt jordens rike biologiske mangfold, er det rimelig å tro at disse nanopartiklene, med ulike former og funksjoner, kan produseres fra en rekke organismer, fra mikrober til dyr.

Dr. Yongzhong Wang og medarbeidere i Dr. Mingjun Zhangs gruppe ved The University of Tennessee, Knoxville, USA, har jobbet med naturlig forekommende nanopartikler ved hjelp av ulike mikrobielle kulturer, og oppdaget en ny kreftmedisin fra en overraskende kilde: den kjøttetende soppen Arthrobotrys oligospora.

Arthrobotrys oliospora

Credit: BIOPHOTO ASSOCIATES/SCIENCE PHOTO LIBRARY Caption: Scanning electron microscopy (Magnification=560x) of nematode-trapping loops of fungi imperfecti (Arthrobotrys oligospora), nematophagous fungi. Close-up of hyphae with adhesive matrix.

Denne spesialiserte soppen danner klisterfeller for å fange og fordøye nematoder som er så uheldige å krysse dens vei. Mens han studerte denne fangstmekanismen skapte Dr. Zhang gruppe et «sittende dråpe-system» for å kunne dyrke A. oligospora, og la merke til at nanokompositter ble utskilt fra soppens hyfer og feller. Ved nærmere undersøkelse ved hjelp av avanserte mikroskopiske teknikker, oppdaget de at disse nanokomposittene inneholdt svært ensartede nanopartikler. Vel vitende om betydningen av nanopartikler i kreftbehandling, undersøkte forskerne den potensielle evnen disse sopp-nanopartikler hadde som immunstimulerende og antitumor-middel. Overraskende nok var sopp-nanopartikler i stand til å stimulere TNF-α-sekresjon fra makrofager, og drepe kreftceller in vitro.

Denne studien har antydet en ny metode for produksjon av nye organiske nanopartikler fra mikroorganismer under kontrollerbare forhold. Det kan åpne opp en ny vei for å kontrollere syntesen av organiske nanopartikler ved hjelp av syntetisk biologi. Denne spennende oppdagelsen er første skritt fremover i utviklingen av naturlige nanopartikkel-baserte former for kreftbehandling, og demonstrerer viktigheten av å se til naturen for innovasjon i sykdomsbehandling.

Jubel og glede? Jada. Men effekten ble i fagartikkelen beskrevet som «slightly cytotoxic», så vi har nok en jobb å gjøre med å få den til noe mer enn så vidt å drepe noen få kreftceller i et dyrkingskammer. Dersom nanopartiklene ble påsatt (konjugert med) doxorubicin, en cellegift, ble effekten større for kombinasjonspreparatet enn for hvert av dem alene. Så det er håp!

Publisert i Generelt om kreft, Uncategorized | Merket med ,

Jo mer du vet og kan og har, jo tidligere blir du diagnostisert

Forskjeller i alder, kjønn, inntekt og hvilken type kreft du får, påvirker i hvilket stadium kreftsykdommen oppdages.

Stadiet er den aller viktigste faktoren for overlevelse – kommer du til lege med en kreftsykdom i et tidlig stadium, er du ofte berget. Kommer du i et avansert, sent, langtkommet (mange synonymer, i journal tallfestes det til stadium 4, kanskje også 3) stadium, er framtidsutsiktene betydelig dårligere. For blærekreft angir stadiet hvor langt nedover/innover i blæreveggen og videre ut i kroppen, kreften har klart å spre seg. Hver krefttype har sin stadieinndeling.

Elimineres disse forskjellene vil det bidra til å forbedre sjansene for en kur for opptil 5600 briter med syv vanlige kreftformer hvert år. Undersøkelsen ble gjort ved Universitetet i Cambridge, England.

Forskerne studerte ti vanlige typer kreft, som omfatter to tredjedeler av alle nye kreftdiagnoser i England. De fant at 5600 pasienter med syv vanlige kreftformer hvert år  diagnostiseres på et sent stadium av sin sykdom på grunn av ulikheter i alder, kjønn og inntekt. Det er også viktige potensielle gevinster for pasienter med tre sjeldnere kreftformer (livmor-, nyre- og blærekreft). I løpet av studieperioden, 2006-2010, var det derimot ingen merkbare sosiale forskjeller i risikoen for at de hadde avansert stadium ved diagnosetidspunktet for pasienter med tarmkreft (tykktarm eller endetarm) og kvinner med eggstokkreft.

promoteAwarenessForskningen viste at 1 av 9 pasienter med disse sju kreftformer, og som i dag blir diagnostisert i avansert stadium, kunne blitt diagnostisert på et tidligere stadium. Mesteparten av forbedringene synes å være oppnåelig ved å informere bedre og «utdanne» folk om hvilke symptomer og tegn på mulig kreftsykdom som bør føre til en konsultasjon hos lege.

«Vi vet at tidlig diagnostikk av kreft er viktig – det forbedrer dramatisk effektiviteten av behandling og overlevelse for mange kreftformer,» sier hovedforfatter Dr. Georgios Lyratzopoulos, forsker ved University of Cambridge. «Denne studien understreker betydningen av bevissthet om kreftsymptomer og hvordan folk i ulike sosiale grupper reagerer på slike symptomer. Den viser hvilke pasientgrupper som ville ha størst fordel av målrettede kampanjer for å øke bevisstheten om ulike kreftformer.»

Forskerne undersøkte data fra nesten 100.000 pasienter med ti ulike kreftformer; lunge-, bryst-, prostata, tykktarm-, endetarm, blære-, nyre-, eggstokk-, livmorkreft og melanom (den mest aggressive typen hudkreft). Analysen tok hensyn til ulike tumor-subtyper og om kreften ble oppdaget gjennom screening.

Potensialet for å bedre diagnosen var ikke den samme på tvers av alle krefttilfeller. Menn med melanom og lungekreft hadde større sannsynlighet for å bli diagnostisert på et avansert stadium sammenlignet med kvinner med samme krefttyper. Pasienter med brystkreft, prostatakreft, livmorkreft og føflekkreft og som har lav sosio-økonomisk status hadde større sannsynlighet for å bli diagnostisert på et sent stadium sammenlignet med de som bor i mindre belastede nabolag.

Hvordan alderen (65 år eller eldre) påvirket diagnostikken ble også undersøkt, fordi 2/3 av alle krefttilfeller oppstår etter fylte 65 år, og fordi det kunne påvise mangler i omsorgen for eldre pasienter. De fant at for fire krefttyper (bryst, prostata, melanom og livmor) hadde eldre pasienter større sannsynlighet for å bli diagnostisert på et avansert stadium. Men for tre andre kreftformer (lunge-, blære- og nyrekreft) var det motsatte tilfelle, hvor eldre pasienter hadde mindre sannsynlighet for å bli diagnostisert på et avansert stadium.

«For krefttyper som pasienten kan oppdage selv ved å være oppmerksom på symptomer, som brystkreft, prostatakreft, føflekkreft og livmorkreft, har eldre individer større sannsynlighet for å få sin kreft oppdaget sent. I motsetning til krefttyper hvor det er gode nok medisinske tester, for eksempel røntgen eller ultralyd, der virker det som om det å være gammel kan beskytte noe mot sent stadium-diagnose – antagelig fordi hyppigheten av disse testene øker med alder og skrøpelighet», sier Dr Lyratzopoulos.

«Informasjonskampanjer om symptomer på tarm- og eggstokkreft har blitt lansert relativt nylig og fremtidig forskning burde analysere deres effektivitet. Man må unngå at oppmerksomhetskampanjer treffer ulikt mellom ulike sosiale grupper for å hindre fremtidig ulikhet i tidlig diagnostikk og for at  slike kampanjer skal ha maksimal effekt», sier seniorforfatter Dr. David Greenberg.

La du merke til at for blærekreft var det de yngre pasientene som ble diagnostisert for sent? Tidligere har vi gjengitt en studie (1) som viste at kvinner ble diagnostisert for sent fordi fastlegen trodde de hadde urinveisinfeksjon.

Publisert i Generelt om kreft, Uncategorized | Merket med , , ,

Tranebærjuice hindrer ikke urinveisinfeksjon

TranebærSverger du til tranebærjuice eller tørkede tranebær som middel mot urinveisinfeksjoner? Bare fortsett å drikke eller spise disse gode bærene, du (hvis du liker dem). Men ikke vær altfor sikker på at de gjør mer nytte enn andre bær.

En metaanalyse, dvs. en systematisk gjennomgang av foreliggende forskning på området, ble publisert for noen måneder siden i Cochrane Review. Dette er den tredje oppdateringen av en tidligere Cochrane-oversikt om samme tema først publisert i 1998, og deretter oppdatert i 2004 og 2008. Denne gang ble 14 nye studier lagt til.

Fordi graden av forebygging (altså nytteeffekten) er liten, kan tranebærjuice i øyeblikket ikke anbefales for å forebygge urinveisinfeksjoner (UVI), var konklusjonen.

«Nå som vi har oppdatert vår metaanalyse med flere studier, tyder resultatene på at tranebærjuice er enda mindre effektiv til å forebygge UVI enn det som ble vist i den forrige oppdateringen», sa hovedforfatter Ruth G. Jepson, PhD, fra Institutt for sykepleievitenskap og jordmorutdanning, University of Stirling i Storbritannia, i en pressemelding.

Fordi bruken av tranebær for å forebygge og behandle UVI har vært utbredt i flere tiår, var målet for denne oversiktsartikkelen å bestemme effekten av tranebærproduktene.

Etterforskerne søkte i MEDLINE, EMBASE, Cochrane Central Register of Controlled Trials, og elektroniske kilder fram til juli 2012, samt bibliografier hentet fra studier og vurderinger. I tillegg rådførte de seg med selskapene som markedsfører tranebærprodukter.

Inklusjonskriteriene var randomiserte kontrollerte studier (RCT) eller kvasi-randomiserte kontrollerte studier som evaluerte tranebærprodukter for å hindre UVI. To uavhengige forskere undersøkte og syntetiserte data om metoder, pasienter, intervensjoner og utfall inkludert forekomsten av symptomatisk UVI, positive kulturer, bivirkninger og «compliance», at pasienten faktisk får i seg den medisinen han skal.

Av 24 inkluderte studier med til sammen 4473 deltakere, hadde seks studier et crossover design, 11 var to-arm parallellgruppe-studier, fem var tre-arm parallellgruppe-studier, og to studier hadde faktorielt design. Studiene sammenlignet tranebærprodukter med placebo, ingen behandling, vann, methenamin hippurat, antibiotika eller Lactobacillus (melkesyrebakterier).

Sammenlignet med placebo, vann, eller ingen behandling, var tranebærprodukter ikke forbundet med vesentlige reduksjoner i forekomsten av symptomatisk UVI samlet sett (RR, 0,86, 95% konfidensintervall [KI], 0,71 til 1,04). Tranebærprodukter hadde heller ingen tydelig beskyttende effekt i noen undergrupper, inkludert kvinner med tilbakevendende urinveisinfeksjon, eldre, gravide, barn med tilbakevendende UVI, pasienter med kreft eller pasienter med nevropatisk blære eller ryggskade.

Sammenlignet med antibiotika var tranebær ikke signifikant forskjellig i effekt for kvinner eller for barn, basert på tre små studier. Gastrointestinale (mage-tarm-) bivirkninger var lik for tranebærprodukter og for placebo eller ingen behandling (RR, 0,83, 95% KI, 0,31 til 2,27).

Compliance var lav og frafallsprosenten høy i mange studier, hvilket kan skyldes at de ikke likte eller tålte tranebærjuice (først og fremst) og andre tranebærprodukter.

Andre begrensninger som forskerne så var mangel på rapportering av hvor mye virkestoff produktet inneholdt, i de fleste studier hvor tranebærtabletter og kapsler ble brukt.

«Vi kan ikke se et særlig behov for flere studier av effekten av tranebærjuice, siden de fleste eksisterende studier indikerer at fordelen i beste fall er liten, og studiene har høy frafallsprosent,» sa Dr. Jepson i pressemeldingen. «Flere studier av andre tranebærprodukter som tabletter og kapsler kan være berettiget, men bare for kvinner med tilbakevendende urinveisinfeksjon, og bare hvis disse produktene inneholder den anbefalte mengden av virkestoffet.»

Jaja, hva skal vi bruke da, da?

Presseoppslaget ligger her. Jeg stusser forresten litt over at antibiotika ikke var bedre enn tranebærprodukter. Og methenamin hippurat og melkesyrebakterier hører vi ikke noe mer til. Snodig.

Publisert i Uncategorized | Merket med ,

Proteinet PODXL varsler om aggressive former for blærekreft

Fra Universitetet i Lund, Uppsala universitet og KTH i Sverige kom det nylig en rapport om et viktig gjennombrudd i forskningen på prognostiske faktorer i blærekreft, altså faktorer som kan fortelle om en svulst som er i et tidlig stadium vil utvikle seg til å bli aggressiv eller om den vil forbli «snill». Dette har stor betydning for behandlingsvalg og pasientens prognose.

karolina_boman_pm«Med bedre kunnskap om dette proteinet kan vi bedre fastslå en pasients prognose og se hvem som trenger mer aggressiv behandling umiddelbart, og hvem som kan få en mildere behandling uten risiko for sitt liv. Vi kan se på et tidlig stadium hvilke pasienter som er i faresonen for kreft-tilbakefall», sier Karolina Boman, en doktorgradsstudent ved Seksjon for patologi ved Universitetet i Lund.

«Vi har tidligere vist seg at tilstedeværelsen av proteinet «Podocalyxin-liknende protein 1», PODXL, i cellemembranen hos pasienter med kolorektal kreft øker risikoen for tilbakefall eller for å dø av den sykdommen. Nå har vi sett det samme i pasienter med blærekreft. Prognosen er dårlig selv hvis proteinet bare er til stede i lave konsentrasjoner», sier Karolina Boman.

Studien omfattet nesten 500 menn og kvinner i alderen 39 til 90 år. Pasienter med svulster som inneholder PODXL hadde økt risiko for kreft-tilbakefall eller for å dø av sykdommen innen to år – selv i tilfeller som ble oppdaget tidlig og bare hadde overfladiske svulster.

Forskerne mener at den nye  kunnskapen om dette proteinet også kan være til nytte for andre former for kreft.

«Vi kan uten tvil bruke dette for eksempel for kreft i bukspyttkjertelen, tykktarmskreft og eggstokkreft. Det kan også spare samfunnet for mye penger, spesielt hvis vi i fremtiden vil kunne se hvilke svulster som inneholder dette proteinet ved hjelp av en enkel urinprøve. Det er hva vi skal se på nå, «sier Karolina Boman.

Presseoppslaget ligger her.

I artikkelen blir PODXL betegnet som et «anti-adhesive glycoprotein», altså at det på en eller annen måte hindrer cellene i å feste seg til hverandre. Løse kreftceller er en uting. Det kan muligens forklare den aggressive oppførselen.

Publisert i Generelt om kreft, Om sykdommen, Uncategorized

Stripper for kreft

Tyson-BeckfordEr dette veien å gå for å få oppmerksomhet om blærekreft? Supermodellen Tyson Beckford kler av seg på midtsida i juli-utgaven av Cosmopolitan for å støtte den britiske kreftforeningen, Cancer Research UK, i å få oppmerksomhet rundt menn og kreft.

Funker det, så hvorfor ikke?

cosmopolitan

Publisert i Uncategorized | Merket med

Koffein som kreftmedisin?

For mye kaffe er ikke sunt. Særlig har vi hørt at ungene ikke skal ha kaffe. Det stemmer, for koffeinet påvirker de prosessene i cellene som styrer DNA-reparasjon. DNA er arvestoffet, husker du? Dersom arvestoffet ikke blir vedlikeholdt og reparert kan det utvikle seg ymse styggedom, og kropper i vekst rammes jo hardere enn oss satte gamlingene. Men kan dette brukes som kreftmedisin?

Noen forskere i Alberta, USA, har funnet ut at bananfluer (Drosophila melanogaster) som hadde en feil i et bestemt gen som styrer DNA-reparasjon, og som ble matet med koffeinholdig fôr, utviklet misdannede øyne. Ser du bildet til høyre? Dette skjedde fordi koffeinet utløste apoptose, altbananflueså regulert celledød, i celler i øynene.

Hvis denne genfeilen sitter i en kreftcelle og vi kan utløse celledød i kreftsvulsten med en kaffekopp: hurra!

Systemet er ørlite mer komplisert enn som så: den genfeilen som bananfluene hadde, førte til at forskerne identifiserte en proteinkladd på tre proteiner kalt SMC5/SMC6/MAGE. Denne proteinkladden regulerer DNA-reparasjon og kontroll av celledeling. –Veldig mange av prosessene i kroppen din skjer ved at flere proteiner binder seg til hverandre og på den måten lager en slags proteinmaskin som får ting til å skje. Kanskje litt som katalysatoren i en bil får kjemiske reaksjoner i eksosen til å gå raskere.

Bananfluene hadde en mutasjon i MAGE-genet (melanom-antigen-genet). Når det oppsto skadet DNA i cellene, og cellene ikke kunne reparere denne skaden fordi koffeinet hindret reparasjonssystemet, satte cellene i gang selvdestruksjonsprosessen. Kroppen er litt brutal sånn, det er mange funksjonshemminger på cellenivå som ikke blir tolerert og dermed utryddet. Et tankekors, og rasjonelt på cellenivå men ikke grunnlag for intoleranse på individ-nivå. -!

Du kan likevel ikke kurere kreft med en kaffekopp, om du håpet på det. For det første vil den koffeindosen du trenger for å få nok til å drepe kreftcellene i kroppen din, ta livet av deg også. For det andre er det mange DNA-reparasjonsprosesser i cellene, og slike viktige prosesser er så å si alltid organisert som et nettverk hvor prosessen kan gå flere veier: Tenk deg at du skal henge opp ei hylle i gangen. Du kan bruke en skrutrekker, du kan bruke drill, du kan bruke sånne skruer eller slike skruer og hylla kan være hvit eller grå; uansett får du noe å legge fra deg vottene på i gangen hvis det var målet. Men på samme måte som skrutrekker tar lengre tid enn drill, og den hvite hylla blir helt fin «men det er da den grå som passer helt perfekt», vil prosesser i cellene gå tregere og resultatet ikke bli så bra dersom alternative signalveier og reaksjonsveier må brukes. Og i noen tilfeller finnes det ikke alternativer.

Det betyr at forskerne har mer å gjøre før dette kan tilbys som behandling til kreftpasienter, og bare til de pasientene som har den rette genfeilen i sine kreftceller. I mellomtida kan du nyte kaffen din med god samvittighet dersom du pleier å drikke kaffe. Du har tydeligvis de aktuelle reparasjonsmekanismene på plass.

Apropos forskere: på side 2 i den opprinnelige fagartikkelen er det et par talende og humoristiske uttrykk for forskertilværelsen uttrykt gjennom navnesettingen på noen genområder (ett locus, flere loci). Det ene heter sleepless in seattle (sst), det andre heter double double trouble (ddt). Aner vi poser under øynene og strittende hår?

Publisert i Generelt om kreft, Uncategorized | Merket med , , ,