Får eldre pasienter den behandlingen de skal ha?

Endelig en artikkel hvor det er blærekreftpasientene som har stått i fokus, men hvor kunnskapen kanskje kan være anvendelig for andre krefttyper også. Vanligvis er det motsatt.

I Sheffield har man gått gjennom 3300 journaler og funnet ut at jo eldre pasientene ble, jo mindre sjanse var det for at pasienten fikk kurativ behandling, altså operasjon eller stråling hvor målet var at pasienten skulle bli frisk.

Man kan operere eller stråle for at pasienten skal bli smertefri eller få en bedre livskvalitet, da kalles det palliativ eller lindrende behandling. Eller man kan behandle for at pasienten skal bli kvitt sin sykdom, da kalles det kurativ behandling (forresten, noen som husker curare-saken fra Trøndelag på begynnelsen av 80-tallet? Arnfinn Nesset hadde nok ikke tenkt å kurere sine pasienter…).

I studien fant man at mens mer enn halvparten av pasientene under 60 år
fikk  kurativt rettet behandling som kirurgi eller strålebehandling, fikk bare
en tredjedel av pasientene i 70-åra og bare 12% av pasientene over 80 slik
behandling.

Studien, publisert i British Journal of Cancer, fant også at pasienter over 70 hadde større sannsynlighet for å dø av sykdommen enn yngre pasienter.

Forfatterne sier at pasienter i denne aldersgruppen hadde en høyere andel av mer aggressive svulster og  mindre sannsynlighet for å få radikal (kurativ) behandling som
strålebehandling eller omfattende kirurgi.

«Selv om det ser ut til at eldre pasienter har økt sannsynlighet for å ha aggressive
svulster, tyder våre funn på at ikke tilstrekkelig mange eldre pasienter blir tilbudt
behandlinger som kan øke sjansen for å overleve,» sier studieforfatteren
James Catto, urolog ved Universitetet i Sheffield.

Dr Kathryn Scott fra Yorkshire Cancer Research – som finansierte studien – la til: «Denne forskningen viser at alderen på pasienter med blærekreft i Sheffield i stor grad påvirker hvordan de blir behandlet.»

Det må tas med i regnestykket at jo eldre folk blir, jo flere andre sykdommer og skavanker har de – som gruppe – som vil påvirke behandlingsvalget. Det åpenbare eksempelet er hjerte- eller lungesykdom ved kirurgiske inngrep. Det er også slik at jo eldre man blir, jo dårligere tåler kroppen belastninger som for eksempel cellegift. Og en ting til: jo eldre man blir, jo mindre motivert blir man ofte for å utsette seg for harde og omfattende behandlingsregimer. Man prioriterer gjerne livskvalitet framfor noen få måneder ekstra levetid, og det er ikke nødvendigvis noe dårlig alternativ. Kreftbehandling er ikke noe stas.

Det er derfor viktig at man tar hensyn til den enkeltes biologiske alder og helsetilstand, ikke bare den kronologiske, når man bestemmer hva slags behandling pasienten skal tilbys.

I presseoppslaget er det flere som sier noe av det samme, men jeg tar med denne:

En  talskvinne fra Department of Health (Helsedepartementet) sa: «Det er sjokkerende og feil å nekte folk behandling bare på grunn av sin alder, og det er derfor vi har gjort det ulovlig. Pasientene må få riktig behandling for sin tilstand, og dette bør bestemmes av nøyaktig diagnose. Vår ambisjon er å være best i Europa på kreftomsorg og vi er forpliktet til å forbedre overlevelsen og redde ytterligere 5.000 liv per år innen 2014. For å oppnå dette, satser vi mer enn £ 750 millioner over fire år for å forbedre kreftbehandling og resultater.»

Group of older mature people lifting weights in the gymFortell gjerne legen din om denne studien. Vi kan ikke ha diskriminering på grunn av alder i helsevesenet. Samtidig ligger det jo en utfordring i dette til oss alle om å gjøre det vi kan for å holde kroppen i best mulig form så lenge som mulig. Det er mange erfaringer og mye kunnskap som tilsier at jo bedre form man er i, jo bedre tåler man kreftbehandlingen. Enten den er kurativ eller palliativ. Og uavhengig av alder.

Advertisements

Om Sunny

Helsearbeider
Dette innlegget ble publisert i Om å takle situasjonen, Om behandlingen, Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.