Musikkens nevrokjemi

Ifølge en ny analyse av 400 publiserte vitenskapelige artikler kan det gamle ordtaket om at «musikk er medisin» bokstavelig talt være sant. Kanadiske psykologer fra McGill University har vist at de nevrokjemiske fordelene med musikk kan øke kroppens immunsystem, redusere angst og bidra til å regulere humøret. Tiden er kommet, sier forskerne, for leger og terapeuter til å begynne å ta musikk mye mer alvorlig.

Denne oversiktsartikkelen omhandler det økende antallet studier av evidensbaserte musikk-intervensjoner (i motsetning til musikkterapi, som er noe annet), og det er den første i sitt slag.

Mmusikkavslapningusikk brukes ofte for selv-medisinering. Mange av oss lytter til musikk for å roe oss selv eller gi oss et løft. Og vi gjør det like ofte – om ikke mer – enn med kaffe eller alkohol. Videre brukes musikk i noen kliniske situasjoner for å fremme helse og velvære, inkludert smertekontroll, avslapping, psykoterapi og personlig vekst. Det er bare det at mange av disse tiltakene er drevet av en intuitiv følelse av at musikken gjør utslaget, og mange klinikere tar det bare for gitt at musikk hjelper.

For å rette opp dette, har forskerne vist at det er flust av studier som knytter musikk til bestemte nevrokjemiske prosesser. I sin analyse så de etter mønstre i de vitenskapelige resultatene som støtter påstanden om at musikk kan påvirke hjernens kjemi på en positiv måte. De lyktes i å isolere fire områder hvor musikk kan hjelpe:

Belønning, motivasjon og glede (for å hjelpe med spiseforstyrrelser, for eksempel)
Stress og opphisselse (for å bidra til å redusere angst)
Immunitet (for å styrke kroppens immunforsvar og bremse aldringsprosessene)
Sosial tilhørighet (hjelpe til med å bygge tillit og sosial bonding)

Forskerne koblet disse områdene med fire primære nevro-kjemiske systemer:
Dopamin og opioider
Kortisol (og tilsvarende hormoner)
Serotonin (og tilsvarende hormoner)
Oxytocin

For eksempel fant forskerne 15 studier der nivået av kortisol, et stresshormon, falt etter å ha lyttet til avslappende musikk.

This resident told us:"I am so glad you are here.  I was having a sad day, but now I feel much better." Kilde: http://www.wahlbangersdrumcircle.org/

This resident told us:
«I am so glad you are here. I was having a sad day, but now I feel much better.» Kilde: http://www.wahlbangersdrumcircle.org/

De fant også en artikkel som beskriver hvordan eldre voksne kan reversere aldringsprosessen ved å delta i gruppe-tromme-sirkler (nevroner så ut til å være aktivert i takt med rytmen).

Studier har vist at samsang eller korsang kan frigi oxytocin, og dette kan hjelpe med å skape følelse av sosial sammenknytning. Og utrolig nok viste en studie at pasienter som lyttet til musikk før en operasjon hadde lavere angstnivåer enn folk som tok angstdempende medisiner som Valium – og uten kostnader og bivirkninger.

Forskerne spekulerer i om musikk kan stimulere frigjøring av endogene opioide peptider i hjernen. «Selv om bevisene ofte er svake eller indirekte og alle studier har viktige begrensninger, gir oversikten foreløpig støtte for påstanden om at nevrokjemiske endringer er årsak til musikkens påvirkning på helse,» bemerker forfatterne i studien (med ettertrykk).

«Musikk er blant de livsstilsvalg som kan redusere stress, beskytte mot sykdom og håndtere smerte.» I neste trinn håper Chanda og Levitin å se musikk brukt i en rekke medisinske og helsemessige settinger, inkludert som beroligende middel før operasjon eller til og med under prosedyrer som tannlegebehandling.

«Det gode med musikk-baserte behandlinger er at de er ikke-invasive, har minimale eller ingen bivirkninger, er billige, praktiske, og helt «naturlige»,» skriver forfatterne. Sammenlign med preoperative angstdepende benzodiazepiner, som er kjent for å indusere en rekke uønskede bivirkninger inkludert amnesi (hukommelsestap), agitasjon (uro) og hyperaktivitet. De håper også å se mer forskning som knytter de terapeutiske fordelene med musikk til nevrokjemiske reaksjoner i hjernen.

I tillegg bemerket forskerne at langsom musikk og rolige melodier har en tendens til å være mer avslappende enn raskere musikk, og at pasientens kontroll over typen musikk er avgjørende for å lykkes (nesten ingen velger frivillig New Age-musikk i disse sammenhengene, hvilket er grunnen til at klinikere aldri bør tvinge det på sine pasienter).
Les hele studien her.  Presseoppslaget finner du her.

Advertisements

Om Sunny

Helsearbeider
Dette innlegget ble publisert i Om å takle situasjonen, Om resten av tilværelsen, Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.