Stortinget

Jeg har nylig vært i møte med noen av folkets fremste representanter. Og fått klar beskjed: «De som presser, de får!»

Ble du overrasket da du etter å ha fått diagnosen blærekreft begynte å søke rundt etter informasjon og bare fant stoff om andre krefttyper? Heller ingen offentlig interesse eller omsorg for tilstanden? Trodde du att alle sykdommer og iallfall alle krefttyper ble behandlet med samme omhu av våre myndighetspersoner?

Ikke på noen måte. Helsevesenet styres av et decibel-demokrati. Politikerne gir penger til de som roper høyest. Blærekreftpasientene er ofte for syke, av og til for gamle og ofte for utslått av behandlingen til å rope høyt.

Men de få blærekreftpasientene som kan, må nå begynne å rope. Og de som støtter disse pasientene, må begynne å rope for dem. Ett sted å få kontakt med andre, er gjennom Facebook-gruppa «Blærekreft». Den er ikke opprettet fordi Facebook er så stas, men fordi det er mulig. Gruppa er lukket, hvilket betyr at de man ellers har kontakt med på Facebook, ikke kan lese det som skrives i gruppa. Innholdet der kan kun leses av medlemmer. Også pårørende og andre interesserte kan bli medlemmer, iallfall foreløpig.

Blærekreftpasienter trenger noen å snakke med de også, på samme måte som prostatakreftpasienter eller brystkreftpasienter.

Kjenner du forresten en politiker eller helsebyråkrat? Da vet du hva du må gjøre……