Vi flytter!

Blærekreftforeningen har fått sin egen webside:

www.blærekreft.no

Den gule bloggen er flyttet til dette domenet, og den nye websida er bygd opp rundt bloggen igjen. Det betyr at du nå finner Den gule bloggen som et menypunkt på den nye websida. Alle følgere skal ha blitt overført. Hvis noe ikke fungerer, send en epost til post@blaerekreft.no og klag din nød!

Vi avslutter med en oversikt over planlagte aktiviteter nå fremover:

Uformelt treff i Tromsø tirsdag 22. okt.
Vi møtes på Biffhuset Skarven kl. 19.00. Med oss blir også Ola Lillenes fra NIFAB, som vil snakke om «Fra blåsyre til haibrusk, om alternativ kreftmedisin». Deretter mat og prat. Meld fra til tlf. 97512202 så fort som mulig dersom du vil være med. Treffet ble annonsert i iTromsø på lørdag.

Kurs ved UNN i Tromsø 23. – 24. okt.
Dette kurset har blitt avlyst på grunn av for liten deltagelse, men vi kjører vårt treff på tirsdag som oppsatt.

Uformelt treff i Oslo torsdag 24. okt. kl. 17.00
Kl. 17.00 møtes vi på Mathallen i Oslo for å hygge oss og bli kjent. Påmelding innen 22. okt. (pga. bordbestilling) til tlf. 97512202. Vi treffes på Smelteverket i kjelleren på Mathallen. 

Uformelt treff i Gamle Fredrikstad lørdag 26. okt. kl. 13.00
Vi møtes på verdens miste museum, Konglelig Norsk Humormuseum, i Gamlebyen ved Bastion 5. Det er et 20 m2 stort hus fullt av vitsetegninger fra norske topptegnere som Joker og Morten M. Deretter tusler vi bort til Major-Stuen og får oss en prat over en kaffekopp eller litt mat. For bordbestillingen vil vi gjerne vite hvor mange som kommer senst innen den 24., til tlf. 97512202.

Uformelt treff i Bergen 2. nov.
Trivelig prat og god mat på Zupperia i Nordahl Brunsgt. 9 (Permanenten) lørdag 2. nov. kl. 13. Påmelding: tlf. 97512202 innen torsdag 31. okt.

Likemannskurs Haraldvangen 8. – 10. nov.
Ta kontakt på tlf. 97512202 for mer informasjon snarest. Eva Buschmann fra CP-foreningen har hovedforedraget på lørdag morgen. Vi har 5-6 ledige plasser dersom noen vil være med. Slike kurs er ikke diagnosespesifikke og følger mer eller mindre samme opplegg uavhengig av hvem som arrangerer det, så også folk med andre diagnoser kan bli med oss.

Ekstraordinært årsmøte Haraldvangen 10. nov. kl. 11.00
Innkalling er sendt ut til medlemmene.

Uformelt treff i Drammen onsdag 13. nov. kl. 19.00
På Hotvet gård, Hotvetvn. 41 like utenfor Drammen sentrum har Buskerudgjengen nå fått sitt foreløpig faste tilholdssted. En veldig trivelig gjeng som svært gjerne serverer kaffe til flere enn seg selv. Mulig de får besøk av en urolog denne kvelden.

Vi avslutter med å vise et bilde av hvordan øverste del av websida ser ut, og ønsker vel møtt der!

Hjemmesida

PS: Kom disse oppdateringene som en overraskelse? Da har du ikke vært inne på den nye websida vår og sett! ;-D

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Win the Fight 2013

«Win the Fight» var Geirs mantra etter at han fikk blærekreft. Han vant ikke, men for alle andre som står i kampen og alle som står rundt dem arrangerer vi denne markeringen for blærekreft, sykdommen som ingen snakker om.

Gitar beskåret2

Win the Fight 2013

på Cosmopolite i Oslo lørdag 28. september kl. 11 – 15

Vi har med oss et stjernelag av artister:

Tove Bøygard

Claudia ScottJeff Wasserman
Jeff Wasserman
Karen Jo Fields
Tove Bøygard

Vi har også med oss et stjernelag av fagfolk: fra Nifab, fra Kreftregisteret, fra en av landets største urologiske avdelinger og fra pasientene selv, folk som innimellom musikkinnslagene kort vil fortelle litt om

♦ hvordan vurdere helseinformasjon på nett

♦ hvordan diagnostiseres blærekreft

♦ årsaker til blærekreft, og

♦ hvorfor bli med i en pasientforening

Det blir litt å putte i munnen, det blir viktig informasjon om blærekreft, det blir mulig å snakke med andre blærekreftberørte og det blir god stemning som det alltid er på våre arrangementer!

Hjertelig velkommen!

Publisert i Generelt om kreft, Om resten av tilværelsen, Om sykdommen, Uncategorized | Merket med ,

Håndteringen av vevsprøver må endres

Leger etterlyser endringer i håndteringen av vevsprøver fra svulster: Genetisk sekvenseringsteknologi endrer måten kreft blir diagnostisert og behandlet på, men tradisjonelle metoder for prøvehåndtering truer med å bremse fremgangen.

Dette sto å lese i Journal of American Medical Association (JAMA) for en tid tilbake, skrevet av tre leger ved Scripps Clinic i California, USA.

«Det å bestemme hvordan man best kan få hentet ut vevsprøver fra kreftsvulster og hvordan man best skal behandle dem for å kunne gjøre full genom- eller exom-sekvensering (altså se etter spesielle gensekvenser eller mutasjoner) er et sentralt og ennå uløst problem med flere lag av kompleksitet,» skrev legene (på en litt vanskelig måte. Typisk leger.). «Ettersom nye muligheter for medisinsk bruk av genomikk-data (gensekvenser) kommer i relativt hurtig tempo, vil det innen patologifaget komme et vippepunkt for en grunnleggende endring i hvordan kreftprøver håndteres.»

For tiden blir tumorvev tatt som biopsi fiksert (altså konservert) med formalin og innstøpt i parafin slik at man kan skjære tynne snitt og se på dem i mikroskopet. Men fordi denne kjemiske blandingen skader DNA-et kan gensekvensering av vev behandlet på denne måten være vanskelig, om ikke umulig.

prøvehåndtering

Et bedre alternativ er å i tillegg, som en del av rutinen, fryse en del av prøven som da beholder vevets DNA-kode mer intakt og bevarer den for senere analyse. For å få tilstrekkelig med vev for frysing kan større eller flere biopsiprøver være nødvendig, spesielt ved bruk av «minimalt invasive» prosedyrer  som finnålsbiopsi.

«Vi må helt revurdere måten vi har samlet inn og lagret kreftvevsprøver på i flere tiår», sier Dr. Topol. «Det blir stadig klarere at det å skaffe et nøyaktig kart over en svulsts DNA kan være nøkkelen til å bestemme hvilke spesifikke mutasjoner som driver en persons kreftutvikling, hvordan man best kan behandle sykdommen og hvor sannsynlig det er at den kommer tilbake.»

Selv om komplette genetiske evalueringer av svulster kan kreve høyere biobank-kostnader (altså dyrere lagringsfasiliteter) og en mer invasiv biopsiprosedyre, vil de fleste pasienter trolig godta det alternativet hvis det omgjøres til en bedre diagnose og eventuelt behandling, skrev forfatterne.

Bevis på en slik fordel må komme fra randomiserte kliniske studier som sammenligner genanalyse-evaluering av svulstvev med dagens metoder for behandling av kreftpasienter, sa de.

«Legene Goetz , Betel og Topols lederartikkel anerkjenner den kritiske rollen patologer spiller i pasientbehandlingen,» sier Dr. Stanley Robboy, president i College of American Pathologists. «Denne typen endringer vil kreve utarbeidelse av nye håndteringsprosedyre-standarder i samarbeid med kirurger, patologer, etikere og, selvfølgelig, riktige pasientensamtykker. Det er disse typer konsekvenser vi må vurdere og innlemme samtidig som en progressiv helsetjeneste beveges fremover.»

Pasienter og deres talspersoner har en direkte rolle å spille i denne endringen og bør stille spørsmål ved tumorprøvelagring og genetisk testing hos legen sin, sier Dr. Topol, som skisserer en forbruker-ledet digital helserevolusjon i sin bok » The Creative Destruction of Medicine.»

Dere kan godt nevne dette neste gang dere er hos legen, men gjør det med et smil og i en avslappet tone: Legene blir stresset hvis de føler at de blir spurt om noe de ikke vet så mye om. Dessuten er det vel og bra med gensekvensering, men en annen grunn til å fryse (og vi snakker hurtigfrysing i flytende nitrogen, ved -196 grader C, ikke i fastlegens kjøleskapsfryser) vev, er at neste trinn i utviklingen blir analyse av proteinuttrykket i svulsten. Det gir en helt annen kunnskap om svulstens egenskaper enn det genene kan gi. Men det krever altså også hurtigfryste vevsprøver.

Presseoppslaget ligger her.

Publisert i Generelt om kreft, Uncategorized | Merket med , ,

Kreftceller har en heiagjeng av normale celler rundt seg

Forskere i Toronto, Canada, har oppdaget en ny tilnærming til kreftbehandling som vil rette seg mot de normale cellene som ligger rundt svulstene.

De har vist at det er de «ikke-maligne» (non-cancerous, altså normale) cellene som vokser i og rundt en svulst, som faktisk overtaler den til å spre seg til andre deler av kroppen.

«I utgangspunktet er normale celler og kreftceller engasjert i en dialog som kontrollerer spredning,»  sier Dr. Jeff Wrana, studiens ankermann.

«Kreftcellene påvirker de normale cellene, får dem til å oppføre seg litt dårlig og produsere signaler, «kjemiske ord» om du vil, som flyter tilbake til kreftcellene og fremmer svulstens cellevekst.»

Wranas studie, som ble publisert i tidsskriftet Cell, avslørte at signalene som ble levert av normale celler, i et lite proteinvokabular, faktisk fortalte sine kreftkolleger at de skulle spre seg eller metastasere.

Spesielt identifiserte hans team, via en markør som kalles CD81, et proteinsignal – et såkalt exosom – som nøkkelen til å indusere svulstspredning.

exosom

For spesielt interesserte: «In the first step of the process, apical membrane proteins undergo endocytosis. In the second step, the endosome is targeted to the multivesicular body (MVB). The signal that marks plasma membrane proteins for incorporation into MVB is mono-ubiquitination. In the third step, the endosome fuses with the MVB. Consequently, the apical plasma membrane proteins are segregated in the MVB outer membranes and internalized by membrane invagination. Finally, the outer membrane of the MVB fuses with the apical plasma membrane releasing its internal vesicles, called ‘exosomes’, in the urinary space. Exosomes contain both membrane and cytosolic proteins.» Lenke: http://dir.nhlbi.nih.gov/papers/lkem/exosome/

Exosomer er små sekker eller bobler med proteiner (og litt annet stæsj) både inni seg og på overflaten, som utskilles fra en celle. Ett av disse overflateproteinene kan være CD81 som dermed fungerer som en markør for visse typer exosomer. Dersom CD81 har en mottakerstasjon som dette proteinet kan binde seg til på en annen celle, vil CD81-exosomet binde seg til og overføre sitt innhold til denne cellen.

Klassisk kreftforskning har nesten alltid søkt etter måter å drepe eller stanse de muterte kreftcellene direkte. Men Wranas team på Samuel Lunenfeld Forskningsinstitutt antydet at å stoppe en vellykket overføring av CD81-holdige exosomer fra normale celler til kreftceller kunne hindre metastaser og svulstspredning, hvilket er det  som forårsaker flest dødsfall av denne sykdommen.

«Exosomet overfører en masse informasjon, ikke bare et ord eller to, men en hel samling av informasjon (proteiner),» sier Wrana. «Og disse signalene fortalte ikke bare kreftcellene AT de skulle metastasere, men nærmest underviste kreftcellene i hvordan de skal bruke sitt eget maskineri for å spre seg.» Wrana sier forskerne nå kan søke etter medisiner som vil hindre normale celler i å sende ut sine signaler, eller som ville blokkere disse instruktive exosomene fra å feste seg til kreftcellene.

Også andre kanadiske studier har rapportert om interaksjoner mellom friskt vev og svulster. I en studie publisert i tidsskriftet Science spekulerte forskere ved Princess Margaret Cancer Centre i at noen kreftceller unngikk cellegiftbehandling ved å gå i dvale. Dette dvalen, som i realiteten skjuler cellene fra kreftmedisiner, kan godt ha vært forårsaket av instruksjoner fra friskt vev i nærheten, sa forskerne.

Wrana sier den rådende oppfatning av kreft ser svulster som separate enheter atskilt fra normalt vev, en fremmed klump av skrekk som vokser inni et eller annet av våre organer. Men kreft er faktisk hektet inn i våre normale vev, avhengig av dem for mat og – som det viser seg – instruksjoner om hvordan spre seg.

«Folk tenker på kreft som et slags uavhengig vev som vokser inni dem, på samme måte som de kan tenke på en bakteriell infeksjon, » sier Wrana. «Men i virkeligheten vokser kreftsvulsten innenfor og i sammenheng med det normale vevet som omgir den. Så kreft er virkelig en del av oss som er transformert og endret.»

Normale celler som sender ut spredningssignaler kan nå organer hvor en svulst vokser eller blodårer og immunsystemceller som faktisk er innleiret i organet eller svulsten.

Publisert i Generelt om kreft, Uncategorized | Merket med , ,

Hjerneceller fra urin

Du kan lage elektrisitet fra den, bruke den til å varme opp boligen din eller til og med spille videospill med den. Urin er i særdeleshet en allsidig ting. Og nå kan forskerne lage hjerneceller fra den:

Kinesiske forskere hevder at de kan «overtale» noen av cellene som er utskilt fra kroppen til å utvikle seg til nerveceller – hjerneceller til deg og meg – gitt de rette forutsetningene. De har publisert sine resultater i Nature Methods.

Forskerne har vist at de kan ta nyreepitelceller, som er til stede i urin, og gjøre dem til pluripotente stamceller – celler som kan stimuleres til å utvikle seg til en hvilken som helst type humant vev – i løpet av bare 12 dager. Det er omtrent halvparten av tiden som vanligvis trengs for å lage disse celletypene, en prosess som vanligvis blir gjennomført ved bruk av vevsprøver (biopsi) eller blodprøver som et alternativ til å bruke embryonale stamceller (stamceller fra befruktede egg).

Forskerne hadde tidligere oppnådd lignende resultater, men stamcellene var ikke forutsigbare på grunn av en liten genteknologisk vri som var nødvendig for å få til rett utvikling (differensiering). Men det nye prosjektet, ledet av Duanqing Pei fra Guangzhou Institutes of biomedisin og helse i Kina, hadde ingen slike problemer. Faktisk var forskerne i stand til å dyrke frem stabile, fullt fungerende nerveceller innen fire uker. De virker til og med trygge: etter transplantasjon inn i rottehjerner har de ikke forårsaket svulster, og oppfører seg akkurat som forskerne håpet.

Hjerneceller
Alt i alt kan dette være et langt skritt fremover for regenerativ (regenerere = gjenskape) medisin. Uten behov for å bruke de (noen ganger) kontroversielle embryonale stamcellene, og uten behov for å bruke invasive metoder for å skaffe vev eller blodprøver fra pasienter, kan dette vise seg som en rask og enkel vei for å generere stamceller til bruk i regenerativ medisin. Og fra det er de store fremskrittene innen personifiserte helsetjenester, bokstavelig talt, «a piece of piss».

Dette høres nesten ut som et eventyr, men kineserne har gjort fantastiske oppfinnelser og oppdagelser tidligere og denne føyer seg vel pent inn i rekken. Det blir spennende å følge dette videre. Kanskje de som holder på å dyrke fram kunstige urinblærer kan ha nytte av denne kunnskapen?

Publisert i Uncategorized

Vi vil bli større og sterkere: 64% rabatt!

Blærekreftforeningen vil gjerne bli mer slagkraftig og effektiv, og for å kunne bli det må vi bli flere!

Vi ønsker lokale grupper over hele landet som kan treffes av og til, støtte hverandre og ikke minst, ha et trivelig bekjentskap. Vi har allerede grupper i Nedre Buskerud, Tromsø og på Romerike, vi kommer til å få grupper i Søndre Østfold, Bergen og Oslo snart, og vi har medlemmer spredt over det ganske land som er interessert i kontakt med flere. Målet vårt er at vi skal få 10 000 av de 11 000 som lever med diagnosen her i landet som medlemmer.

Og hvis noen lurer på om det har noen hensikt å bli med i en pasientforening, se hva prostatagutta har fått til, eller brystkreftdamene…🙂 Aktivitet blant pasientene vises på overlevelseskurven. Er ikke det grunn god nok?

Vi tilbyr derfor nå medlemsskap ut året for bare 100 kr.! Send navn, adresse, tlf. og epost til post@blaerekreft.no så sender vi info tilbake.

100 kr.

Pasienter, pårørende og andre nærstående får full medlemsstatus, mens andre blir støttemedlemmer. Forskjellen på de to kategoriene er bare stemmerett på årsmøtet, ellers behandles de likt.

Publisert i Uncategorized

Skreddersydd kreftmedisin

I England har de startet et program for å kartlegge gensekvensen (arvematerialet) til 100.000 pasienter med kreft og sjeldne sykdommer. Britiske myndigheter har bevilget 100 millioner pund til dette programmet som skal gå over de neste 3-5 årene.

Genkartleggingen vil gi informasjon som kan brukes til å finne ut hva det er som gjør at noen pasienter har nytte av medisin x og andre av medisin y, og til mye annet interessant innen medisin. Den kan også bidra til utvikling av nye medisiner.

For noen krefttyper foreligger det allerede medisiner og behandling som er knyttet til visse genetiske egenskaper, disse pasientene vil ha direkte nytte av denne type kartlegging. For andre krefttyper gjenstår denne forskningen.Skreddersydd behandling

I første omgang skal DNA-prøver av 9000 pasienter med bryst-, tarm-, prostata-, lunge-, eggstokkreft og føflekkreft blir samlet inn på sju sentre over hele Storbritannia.

Hm…. Er det noen som savner noe i den rekken av krefttyper?

Publisert i Generelt om kreft, Om behandlingen, Uncategorized | Merket med

Hjerneceller fra urin

Du kan lage elektrisitet fra den, bruke den til å varme opp boligen din eller til og med spille videospill med den. Urin er i særdeleshet en allsidig ting. Og nå kan forskerne lage hjerneceller fra den.

Little_girl_peeps_pee524Kinesiske forskere hevder at de kan «overtale» noen av cellene som er utskilt fra kroppen gjennom urinen til å utvikle seg til nerveceller – hjerneceller til deg og meg – gitt de rette forutsetningene. De har publisert sine resultater i Nature Methods.

Forskerne har vist at de kan ta nyreepitelceller, som er til stede i urin, og gjøre dem til pluripotente stamceller – celler som kan stimuleres til å utvikle seg til en hvilken som helst type humant vev – i løpet av bare 12 dager. Det er omtrent halvparten av tiden som vanligvis trengs for å lage disse celletypene, en prosess som vanligvis blir gjennomført ved bruk av vevsprøver (biopsi) eller blodprøver som et alternativ til å bruke embryonale stamceller (stamceller fra befruktede egg).

Forskerne hadde tidligere oppnådd lignende resultater, men stamcellene var ikke forutsigbare på grunn av en liten genteknologisk vri som var nødvendig for å få til rett utvikling (differensiering). Men det nye prosjektet,  ledet av Duanqing Pei fra Guangzhou Institutes of biomedisin og helse i Kina, hadde ingen slike problemer. Faktisk var forskerne i stand til å dyrke frem stabile, fullt fungerende nerveceller innen fire uker. De virker til og med trygge: etter transplantasjon inn i rottehjerner har de ikke forårsaket svulster, og oppfører seg akkurat som forskerne håpet.

Alt i alt kan dette være et langt skritt fremover for regenerativ medisin. Uten behov for å bruke de (noen ganger) kontroversielle embryonale stamcellene, og uten behov for å bruke invasive metoder for å skaffe vev eller blodprøver fra pasienter, kan dette vise seg som en rask og enkel vei for å generere stamceller til bruk i regenerativ medisin. Og fra det er de store fremskrittene innen personifiserte helsetjenester, bokstavelig talt, «a piece of piss».

Dette høres nesten ut som et eventyr, men kineserne har gjort fantastiske oppfinnelser og oppdagelser tidligere og denne føyer seg vel pent inn i rekken. Det blir spennende å følge dette videre. Kanskje de som holder på å dyrke fram kunstige urinblærer kan ha nytte av denne kunnskapen?

Presseoppslaget ligger her. Der kan du også lese om P-kraft i to ulike utgaver. Visste du at du bokstavelig talt sitter på et kraftverk?

Publisert i Om resten av tilværelsen, Uncategorized | Merket med , ,

Vanlig med komplikasjoner etter cystectomi

Ikke nok med at legene fjerner urinblære, lymfeknuter og alle nærliggende organer (livmor, eggstokker, prostata, etc., alt etter hva man har å by dem på), ikke nok med at man må finne en annen måte å få ut urinen på når den vanlige blæra er borte, man skal også plages med en rekke andre ubehageligheter, noen til og med livstruende:

kirurgiKomplikasjoner er vanlig blant blærekreft- (UBC-) pasienter behandlet med radikal cystectomi  (fullstendig fjerning av blæren), ifølge en studie som publiseres i BJU International i september.

Mieke van Hemelrijck, PhD, ved Kings College London School of Medicine og kolleger undersøkte 7608 pasienter som gjennomgikk radikal cystectomi i Sverige 1964-2008. Diagnostisering av UBC ble bestemt ut fra data i det nasjonale Kreftregisteret og pasientene ble inndelt etter type urinavledning.

UVI (urinveisinfeksjon)/septikemi (=blodforgiftning) var den vanligste komplikasjonen med en insidens på 127,3 episoder per 1000 personår totalt.

Nyresvikt og tarmobstruksjon var den andre og tredje vanligste komplikasjonen, henholdsvis, med en forekomst på 53,15 og 50,78 episoder per 1000 personår.

I tillegg hadde pasientene forskjellig komplikasjonsrisiko avhengig av avledningstype. Pasienter som hadde fått pose på magen (urostomi) hadde større risiko for tarmobstruksjon (hard mage eller et passasjehinder), men en lavere risiko for andre komplikasjoner sammenlignet med andre urinavledninger som ortotop blæresubstitutt (Studer-blære).

Den høyeste forekomsten av UVI/septikemi fantes blant pasienter med ortotop blæresubstitutt  (139,62 episoder per 1000 personår). UVI/septikemi var henholdsvis 11 % og 21 % mer sannsynlig med kontinent kutant reservoar  og ortotop blæresubstitutt,  enn med urostomi  (pose på magen), ifølge forskerne.

Nyresvikt var 19 % mindre sannsynlig med ortotop blæresubstitutt  enn med urostomi. Tarmobstruksjon var 36 % mindre sannsynlig med ortotop blæresubstitutt  enn med urostomi.

Siden studien spenner over mer enn 40 år med observasjoner, åpner det for sammenligninger mellom ulike komplikasjoner i forhold til ulike avledningstyper, og skaper en bredere forståelse av komplikasjonsbildet etter radikal cystectomi .

«Disse observasjonene viser at komplikasjoner etter radikal cystectomi og urinavledning er mange og fortsette å akkumulere i mange år etter operasjonen, noe som tyder på at oppfølgingen av disse pasientene skal være livslang,» konkluderte  forfatterne.

Det med urinveisinfeksjon og blodforgiftning – er det virkelig så innmari vanskelig å unngå bakterier på feil sted ved en slik operasjon?

Publisert i Om behandlingen, Om sykdommen, Uncategorized | Merket med , , | 2 kommentarer

Åpent møte i Kristiansand 12. sept.: Menn, kreft og kommunikasjon

Blærekreftforeningen i samarbeid med Sørlandet Sykehus Kristiansand arrangerer åpent møte

torsdag 12. september kl. 18.30
på Undervisningssenteret, sal 2

marianne Inez LienKveldens hovedforedragsholder blir sosiolog Marianne Inez Lien (hun er akkurat så hyggelig som hun ser ut til:). Hun vil fortelle om sin banebrytende forskning på mannlige kreftpasienter og hvordan kvinnemajoriteten (det er over 90% kvinner blant pleiepersonalet generelt, på en kreftavdeling er den gjerne enda høyere) blant sykehusets pleiepersonale (med naturnødvendighet) skaper en kommunikasjonskultur som passer dårlig for menn; så dårlig at personalet ofte ikke får den informasjonen de skal ha om hvordan det går med pasienten.

Angående kommunikasjonskultur: Det kan ikke være tvil om at en klar overvekt av det ene eller andre kjønn innen et fagområde, lokalitet eller miljø vil påvirke hvordan kommunikasjonen går. Det har vi alle erfart. At menn og kvinner rent generelt har ulikheter i sin dominerende kommunikasjonskultur er også hevet over enhver tvil. At kvinnelig kommunikasjonskultur passer dårlig for mange menn burde da være opplagt. Så skal vi huske på at det er ikke de kvinnelige pleiernes skyld at det er slik. Har de fått opplæring i ulike kommunikasjonskulturer? «Nei», sier Marianne Lien gjennom sin forskning. Pensumlitteraturen deres mangler det aspektet, sannsynligvis fordi den er basert på kvinner som forfattere og forskere og fagfolk.

En annen ting vi må huske på: Alle kvinner har ikke en typisk kvinnelig kommunikasjonskultur. Og mange menn HAR en typisk kvinnelig kommunikasjonskultur, akkurat som mange menn ER gode på omsorg, på multitasking (å gjøre flere ting på en gang) og andre egenskaper som regnes som typisk «kvinnelige».

Det blir også innlegg om blærekreft på møtet, både fra et samfunnsperspektiv og fra legens ståsted.

Møtet er åpent for alle interesserte og vi håper at riktig mange tar turen den kvelden!

I ettertid:
Følgende bekymring (og den er betydelig) har oppstått gjennom samtaler med mennesker som har engasjert seg i dette:

Fra sykehusansatte har det vært blank avvisning av at det var/er noe problem med at mannlige pasienter ikke har klart, på en eller annen måte, å gi uttrykk for smerter, bivirkninger, behov – hvordan de hadde det og hva de trengte. Hvis det fantes, var det bare helt unntaksvis.

Fra brukernes side har det vært klare meldinger om at «Nettopp slik er det! Mennene får ikke sagt hvor vondt de har det fysisk, de skjuler regelrette angstanfall bak en maske, de sendes hjem med alvorlige komplikasjoner i utvikling og må tilbake noen timer etterpå med fullt blålys og sirene.»

-KAN motsetningene her skyldes manglende k-o-m-m-u-n-i-k-a-s-j-o-n?

Og en ting til: Pårørendes observasjoner og rapporter feies ofte til side. Helsepersonalets egne observasjoner tas på fullt alvor og medfører ofte reelle endringer i helsetilbudet (for å bruke et altomfattende begrep). I svært mange tilfeller er de to observasjonene – legpersonens og fagpersonens – helt identiske. Den pårørende har gjort like gode, like objektive, like realistiske, uhysteriske og nøkterne observasjoner som fagpersonen. Hvorfor blir da ikke de pårørende hørt, trodd og etterlevd men tvert imot latterliggjort, oversett eller bortforklart?

 

Publisert i Generelt om kreft, Om sykdommen, Uncategorized | Merket med ,